ER DU KLAR FOR ÅPENHETSLOVENS ÅPENHET?

av | jan 11, 2022 | News

Ikrafttredelsen av åpenhetsloven 1. juli i år er en viktig milepæl i arbeidet for å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og med det løftes også den sosiale bærekraften.

Som navnet avslører, er åpenhet rundt selskapers håndtering av menneskerettigheter et grunnleggende aspekt ved åpenhetsloven. Åpenhet kan være krevende, men bygger også tillit. Det kan dermed være et konkurransefortrinn hvis man håndterer åpenheten klokt.

Informasjonsplikten i loven betyr at enhver har anledning til å be selskaper om informasjon. Forespørselen kan gå ut på en generell orientering om virksomhetens arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, eller knytte seg til negativ påvirkning eller risiko for negativ påvirkning knyttet til et konkret produkt eller tjeneste.

Under hvilke forhold arbeider de som syr buksa du har på deg? Hvordan er oppdrettslaksen som ligger på fatet ditt fremstilt? Har alle i leverandørkjeden en lønn de kan leve av? Påvirker produksjonen lokalmiljøet negativt? Arbeider håndverkerne uten kontrakt? Fakturerer advokatfullmektigen mer enn han eller hun har lov til å jobbe?

Dette er eksempel på spørsmål som kan komme etter 1. juli og som virksomheter i utgangspunktet skal kunne svare på innen rimelig tid og senest innen tre uker, men mindre det er «uforholdsmessig byrdefullt» pga. mengden eller type informasjon som er etterspurt. Da har man i tilfelle to måneder på seg. Det kan finnes også enkelte unntak fra informasjonsplikten som for eksempel informasjon om personlige forhold eller konkurransemessig sensitiv informasjon.

Den andre delen av åpenhetsforpliktelsene er den årlige redegjørelsen som skal publiseres og minst skal inneholde;

  • En generell beskrivelse av organisering, driftsområder, retningslinjer og rutiner på området.
  • Informasjon om risiko for og faktiske negative konsekvenser som er avdekket.
  • En beskrivelse av gjennomførte tiltak og planlagte tiltak, og effekten av disse tiltakene.

Redegjørelsen skal oppdateres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i risikovurderingene. Den skal underskrives av styrets leder og daglig leder i tråd med regnskapslovens §3-5.

Parallelt med å få på plass gode aktsomhetsvurderinger og prosesser rundt disse, må selskapene altså forberede seg på å være åpne både når det gjelder egne rutiner, men også utfordringer og potensielle negative funn hva gjelder påvirkning på menneskerettighetene.

Dette krever forberedelse, og en åpenhet som ikke alltid vil være behagelig, men like fullt høyst nødvendig og snart lovpålagt.

Se også Åpenhetsloven – en rettsliggjøring av sosial bærekraft | MH Partners og Åpenhetsloven trer ikraft 1.juli 2022 | MH Partners.

Om artikkelforfatteren

Linda Rudolfsen Myklebust

Linda Rudolfsen Myklebust

Experienced lawyer, board member and business leader. Founder and managing partner of MH Partners working with clients to operationalize legal and sustainability aspects in integrated and innovative ways.

Flere nyheter