Åpenhetsloven, internasjonal konkurranse og den norske stat – et Kinderegg for norske bedrifter?

av | aug 16, 2022 | News

Åpenhetsloven har nå vært i kraft i en måneds tid og flere tusen norske bedrifter er godt i gang med implementering av rutiner og prosesser rundt aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikten.

Selv om mange i lovarbeidet tok til orde for at offentlig sektor burde omfattes av loven, falt lovgiver ned på at kommuner og statlige virksomheter ikke er direkte omfattet av loven (med unntak for statsforetak som for eksempel Statnett og Enova). Begrunnelsen som er gitt i forarbeidene er basert på at disse organene ikke er regnskapspliktige iht. til regnskapsloven. I tillegg henvises det til anskaffelseslovens § 5 som fastsetter at offentlige oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser.

Prinsipielt bør imidlertid likevel offentlige virksomheter etterleve de samme krav og forventninger som åpenhetsloven setter. Åpenhetsloven bør sette standarden for hvilke krav til sosial bærekraft som stilles til leverandører til det offentlige Norge.

Offentlige virksomheter bør derfor på bakgrunn av åpenhetslovens ikrafttredelse gjennomgå sine utlysningskriterier og anbudsprosesser – både hva gjelder kvalifiseringskriterier og vekting i vurderingsprosessene, og spesielt for anbud innenfor EØS-området. Slik kan for eksempel norske verft i større grad få betalt for dette viktige implementeringsarbeidet som nå gjøres gjennom en sterkere vekting av sosial bærekraft i utlysningskriterier.

For selv om åpenhetsloven er en del av en generell europeisk rettsutvikling, er dette enn så lenge en særnorsk lov som går utover gjeldende rett i andre land og som pålegger norske virksomheter konkrete forpliktelser som har kostnadskonsekvenser. Dette vil, isolert sett, kunne være konkurransevridende i norske eksportbedrifters disfavør. Av lovgiver ble imidlertid åpenhetsloven vurdert til å være en restriksjon som er i overenstemmelse med EØS-avtalen. Kort sagt, fordi åpenhetsloven ikke diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet, og samtidig kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn. Ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, samt allmennhetens tilgang til informasjon om virksomheters aktivitet i et slikt øyemed ble ansett som slike «tvingende allmenne hensyn».

Selskapet Ulstein Group er ett av de selskapene som kjenner disse effektene godt og konsernadvokat Ingvill Saunes uttaler følgende;

«Føremålet med Openheitslova er godt og arbeidet med å sikre respekt for grunnleggande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold er openbart viktig. For norske eksportbedrifter inneber imidlertid Openheitslova nok eit særnorsk krav med tilhøyrande kostnader som diverre gjer norske eksportbedrifter enda mindre konkurransedyktige i den internasjonale marknaden. Norske eksportbedrifter kan ikkje påverke med mindre dei vinn oppdrag, og om ikkje ein gong den norske stat er villig til å verdsette etterleving av Openheitslova og betale den kostnaden dette medfører, kan ein ikkje forvente at andre vil gjere det.»

Norge har nå satt seg i førersetet for respekt av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i næringslivet gjennom innføringen av åpenhetsloven. Det er da også en selvfølge at det offentlige Norge leder an i dette arbeidet gjennom sin åpenbare innkjøpsmakt. Å stille tydelige krav og forventninger i offentlige anbudsprosesser på linje med kravene i åpenhetsloven er et enkelt og effektivt grep som bør ligge innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Den norske stat kan på denne måten sørge for å ta sin del av ansvaret for å sikre respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold på samme måte som dette kreves av norske virksomheter.

Om artikkelforfatteren

Linda Rudolfsen Myklebust

Linda Rudolfsen Myklebust

Experienced lawyer, board member and business leader. Founder and managing partner of MH Partners working with clients to operationalize legal and sustainability aspects in integrated and innovative ways.

Flere nyheter