Åpenhetsloven – en rettsliggjøring av sosial bærekraft

av | aug 31, 2021 | News

I mylderet av nye bærekraftstandarder og EU-krav er vi vitne til en stille revolusjon på hjemmebane. Vedtakelsen av åpenhetsloven i juni representerer en markant skjerping av kravene til selskaper sin håndtering av menneskerettigheter i egen verdikjede. Det er ennå ikke klart når loven vil tre i kraft, sannsynligvis tidligst 1. januar 2022. En gradvis implementering av loven er forventet for å gi selskapene tid til å tilpasse seg de betydelig økte forpliktelsene loven medfører.

Hovedformålet med loven er å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samtidig som man sikrer offentligheten tilgang til informasjon. Virksomheter blir pålagt å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i hele sin verdikjede, og også informere om dette arbeidet gjennom blant annet en redegjørelse som skal offentliggjøres.

Loven gjelder for større virksomheter. Det vil si virksomheter som er definert som «store» etter regnskapsloven, i hovedsak børsnoterte selskaper og virksomheter som overskrider to av disse terskelverdiene: (i) salgsinntekter 70 mill. kroner, (ii) balansesum 35 mill. kroner og (iii) gjennomsnitt på 50 ansatte i regnskapsåret. Det er antatt at loven vil gjelde cirka 9000 bedrifter direkte i Norge, men loven vil påvirke langt flere selskaper som en del av en verdikjede hvor forpliktelsen ligger lengre oppe i kjeden.

Uavhengig av den formelle implementeringsprosessen av åpenhetsloven har vi lenge sett at finansinstitusjoner, investorer og andre aktører uttrykker tydelige forventninger om at selskaper respekterer grunnleggende menneskerettigheter og ikke minst også kan informere om og dokumentere dette. Disse grunnleggende standardene er nå også blitt en del av EUs taksonomi hvor ett av tre hovedkrav er å oppfylle minstekrav til sosiale standarder.

Dette representerer en mulighet for norske selskaper. Gode og målrettede prosesser rundt overholdelse av menneskerettigheter er «simply good business» fordi sosial bærekraft er et grunnleggende element for et finansielt bærekraftig selskap på lang sikt. At dette nå også rettsliggjøres setter fart på arbeidet, og lover godt både for norsk næringsliv og menneskerettighetene.

Om artikkelforfatter

Linda Rudolfsen Myklebust

Linda Rudolfsen Myklebust

Flere nyheter